Hopp til innhold

Vermont

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vermont
FlaggSegl
Basisdata
HovedstadMontpelier
Største byBurlington
Areal
- Totalt
- Land
- Vann

24 900,82 km²
23 956,25 km²
944,57 km²
Befolkning
- Tetthet
625 741 (2010)
25,13 innb./km²
Innlemmetnr: 14
år: 1791
ForkortelseVT
TidssoneUTC -5/-4
Politikk
GuvernørPhil Scott
Beliggenhet
Kart over Vermont
Vermont (rødt) i USA

Vermont er en delstat i USA som ligger i New England-området nordøst i landet.

Målt i areal er Vermont en av de aller minste delstatene i USA. Den grenser til delstatene New York, New Hampshire og Massachusetts og har en riksgrense i nord mot Canada.

Delstaten er kjent for sine fjell med trær. Om høsten blir disse trærne røde og oransje, og mange kommer fra andre delstater for å se på fjellene i denne tiden.[1] Navnet «Vermont» kommer fra det franske «Verts monts» («Grønne fjell») og delstatens kjælenavn er nettopp «The Green Mountain State».

Vest i delstaten ligger innsjøen Champlainsjøen.

Vermont er kjent for sine store områder med flotte farger om høsten
Vermont er kjent for sine overdekkede broer
En overdekket bro om vinteren

Før europeerne kom til Vermont var området befolket av mohican- og abinakiindianere. Den første europeeren til å besøke området var antagelig Jacques Cartier. I 1609 gjorde Samuel de Champlain krav på området og Vermont ble befolket av franskmenn. De franske koloniene ble angrepet av både indianere og engelskmenn, og Frankrike sa fra seg retten til området ved avtalen i Paris i 1763.

Vermont var den 14. staten som sluttet seg til USA, og dermed den første etter de opprinnelige 13 delstatene da USA erklærte selvstendighet i 1776.

Flere av slagene i uavhengighetskrigen med England ble utkjempet i Vermont. I den britisk-amerikanske krig forsøkte britiske styrker å rykke inn med en krigsflåte på Lake Champlain, men etter et sjøslag ble de slått tilbake.

Store oversvømmelser i 1927 tok livet av 84 mennesker i Vermont.

Uavhengighet og statsdannelse

[rediger | rediger kilde]

New Hampshire Grants eller Benning Wentworth Grants var landområder tildelt til immigranter mellom 1749 og 1764 av provinsguvernøren for New Hampshire, Benning Wentworth. Både New Hampshire og provinsen New York gjorde krav på området. Tvisten ledet frem til dannelsen av Republikken Vermont, som senere ble delstaten Vermont.

Den 18. januar 1777 deklarerte representanter for New Hampshire Grants uavhengigheten til Vermont. I de første seks månedene var navnet New Connecticut.

Den 2. juni 1777 ble det avholdt en konferanse med 72 delegater som møtte for å vedta navnet Vermont. Dette var etter råd fra en vennligsinnet borger fra Pennsylvania som skrev til dem om hvordan medlemskap i det nylig opprettede USA kunne oppnås. Den 4. juni ble utkast til den nye statens grunnlov skrevet og godkjent av delegatene 8. juni. Dette var en av de første nedskrevne grunnlover i Nord-Amerika og var den første som avskaffet slaveriet. Grunnloven ga også alle menn stemmerett og hadde krav til støtte for offentlig skolegang.

Demografi

[rediger | rediger kilde]

Bosetning

[rediger | rediger kilde]

Bureau of the Census estimerte i juli 2011 at innbyggerantallet i Vermont var 626 431, noe som tilsvarte en økning på 0,11 % fra folketellingen i 2010.[2] Befolkningstyngdepunktet i Vermont befinner seg i Washington County, i byen Warren.[3]

Befolkningsutviklingen i Vermont 1790–2010
År Folkemengde
1790
  
85 425 - %
1800
  
154 465 80,8%
1810
  
217 895 41,1%
1820
  
235 981 8,3%
1830
  
280 652 18,9%
1840
  
291 948 4,0%
1850
  
314 120 7,6%
1860
  
315 098 0,3%
1870
  
330 551 4,9%
1880
  
332 286 0,5%
1890
  
332 422 0,0%
1900
  
343 641 3,4%
1910
  
355 956 3,6%
1920
  
352 428 −1,0%
1930
  
359 611 2,0%
1940
  
359 231 −0,1%
1950
  
377 747 5,2%
1960
  
389 881 3,2%
1970
  
444 330 14,0%
1980
  
511 456 15,1%
1990
  
562 758 10,0%
2000
  
608 827 8,2%
2010
  
625 741 2,8%
Kilder: Kilde: 1910-2010[4]

Etnisitet og språk

[rediger | rediger kilde]

De største befolkningsgruppene kommer fra:[5]

Innbyggere av britisk opphav (særlig engelsk) bor de fleste steder i Vermont. Den nordlige delen av delstaten har en betydelig andel av fransk-kanadisk opphav. Noen dialektvariasjoner høres i de ulike delene av Vermont, men innbyggerne har etter hvert blitt en mer homogen gruppe og snakker mer standard amerikansk engelsk de siste årene.

Burlington, den største byen i Vermont
Rutland
Montpelier, Vermonts hovedstad

Vermont har ni byer klassifisert som city. Den klart største er Burlington. Byen Montpelier er hovedstaden i staten Vermont, og med sine 7.855 innbyggere er dette USAs minst befolkede hovedstad.[6]

De største byene (cities)

[rediger | rediger kilde]

De ni byene, med innbyggertall pr. 2010:

De største tettstedene (towns)

[rediger | rediger kilde]

Følgende store tettsteder er karakterisert som tettsteder, "towns", innbyggertall pr. 2010:


Den viktigste jordbruksindustrien er melkeproduksjon. Det øvrige jordbruket har falt etterhvert som mange av bøndene flyttet vestover mot slettestatene.

Turisme er en viktig industri og Vermont har en rekke skisteder som er kjente, og som særlig innbyggerne i New York City og omegn vet å benytte.

Vermont har fostret kjente suksess-selskaper som "Ben and Jerry" som lager iskrem med "en sosial touch". Selskapet gir deler av overskuddet tilbake til trengende innbyggere i staten.

En del forsikringsselskap har også investert i Vermont.

Økonomiske nøkkeltall verdi % av BNP År. kilde
BNP 24,2 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 3,6 % 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 7,7 % 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 34 264 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Vermont regnes som en av de mest liberale statene i USA. I 2004 gikk staten til John Kerry med 59,1 % av stemmene. De to plassene i Senatet besittes av demokraten Patrick Leahy som faktisk ble støttet av sin republikanske motkandidat i 1998, og fra januar 2007 den uavhengige Bernie Sanders, kongressens eneste erklærte sosialist. Vermonts eneste plass i Representantenes hus besittes fra 2007 av demokraten Peter Welch. Begge kamrene i delstatsforsamlingen har en overvekt av demokrater.

Howard Dean var tidligere guvernør i Vermont og forsøkte å vinne den demokratiske nominasjonen til 2004-valget, men ble bare nummer tre. Dean ble senere valgt til formann i demokratenes nasjonale komite.

Vermont har 14 counties (fylker).

Se Liste over fylker i Vermont for en oversikt.

Kjente personer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ting å gjøre i Vermont, TripAdvisor, hentet 7. august 2012
  2. ^ Annual Estimates of the Resident Population for the United States, Regions, States, and Puerto Rico: April 1, 2010 to July 1, 2011, Population Estimates
  3. ^ «Population and Population Centers by State: 2000». U. S. Census Bureau. Besøkt 11. mai 2008. 
  4. ^ Resident Population Data. «Resident Population Data - 2010 Census». 2010.census.gov. Arkivert fra originalen 19. oktober 2013. Besøkt 15. mars 2012.  Arkivert 20110823162839 hos WebCite
  5. ^ 2006–2008 American Community Survey 3-Year Estimates American FactFinder, United States Census Bureau, 31. juli 1012
  6. ^ A PICTURE-PERFECT CAPITAL, The New York Times, 17. september 1995

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]