Hopp til innhold

Pittakos fra Mytilene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pittakos av Mytilene, romersk kopi av gresk original fra sen antikk periode, Louvre.

Pittakos (gresk: Πιττακός) (født ca. 640, død 568 f.Kr.) var sønn av Hyrradios, hovedsakelig selvlært, men regnet blant Hellas' syv vise.[1] På farssiden var han traker, men hans hjemby var MytileneLesbos. Mytilene var den gang den sterkeste bystaten i det østlige Hellas, og selve byen hadde to havner og på Pittakos' tid en berømt innbygger, lyrikeren Sapfo.[2]

Pittakos var anfører for et opprør som kastet Lesbos ut i borgerkrig. Alkaios stilte seg på opprørnes side og støttet Pittakos i et statskupp som fratok aristokraten Melankhros makten. Alkaios skal ha kjempet side om side med Pittakos mot athenerne i slaget om Sigeion, en koloni grunnlagt av Mytilene på kysten av det som nå er Tyrkia. Alkaios skal ha betrodd sin venn Melanippos at han selv hadde slengt fra seg skjoldet og flyktet fra slaget.[3]

Pittakos derimot skal ha utfordret athenernes general Phrynon til tvekamp, på betingelse av at utfallet dem imellom skulle avgjøre krigen. Kampmåten var pankration, en olympisk kampsport som blandet boksing, bryting og spark. Det ble sagt at athenerne i forkant slet brynjene av sine soldater og ofret utstyret til Athene i hennes tempel for å sikre seg seier. Pittakos lyktes i å overvinne Phrynon ved å lure seg innpå ham og kaste et nett over atheneren. Men en nøytral tredjepart ble tilkalt for å megle, så Sigeion tilfalt likevel athenerne. Tapet av kolonien fikk en ødeleggende innvirkning på mytilenerne.[4]

En ny hersker, Myrsilus, overtok etter Melankhros, og Alkaios deltok i en feilslått sammensvergelse mot ham. Alkaios måtte dermed dra i eksil, hvor han oppdaget at Pittakos hadde tatt parti for Myrsilus. Etter dennes død ble Pittakos av hjembyen utnevnt til aisymnētēs («organisator»), i praksis tilsvarende en enehersker («tyrann»). Alkaios opplevde dette som et fullstendig svik, og som dikter overfuset han sin tidligere kampfelle med nidvers om illojalitet, lav byrd og fysiske mangler (flate føtter og stor mage).[5]

Pittakos reviderte lovene slik Solon gjorde i Athen: «Om en forbrytelse utføres av en drukken person, skal han ha dobbelt straff av hva han ville fått, om udåden var utført edru.» Hans hovedmottovar: «Ikke gjør mot din nabo hva du ikke vil at han skal gjøre mot deg.»[6] Etter ti år ved makten fratrådte han, med både byen og lovverket i god stand. Etter å ha levd mer sytti år, døde han i det tredje året av den femtiandre olympiade.

Flere kilder nevner at Pittakos hadde en sønn ved navn Tyrrhaeos som skal ha blitt stukket ned hos barbereren. Da morderen ble ført fram for Pittakos, lot han mannen sendes vekk, og sa: «Frigivelse er bedre enn anger». En annen versjon fra Heraklit forteller at Pittakos fikk morderen i sin makt og deretter lot ham slippe fri med ordene: «Benådning er bedre enn straff».

Flere faste uttrykk er tillagt Pittakos, blant annet «Hva enn du gjør, gjør det bra», «Kjenn dine muligheter», og «Avhold deg fra å snakke ondt om dine venner, men også om dine fiender».

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • (en) Pittacus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Diogenes Laertios: Life of Pittacus, oversatt av Robert Drew Hicks (1925). Wikisource
  • Burton, H. W. (1877): The History of Norfolk, Virginia. Norfolk, VA: Norfolk Virginian Job Print. s. 244.
  • Given, Charles Stewart (1905): A Fleece of Gold: Five Lessons from the Fable of Jason and the Golden Fleece. Cincinnati, OH: Jennings & Graham.