finne

Oversettelser

finne

('finə)
substantiv maskulin
person fra Finland, finlender, finlending

finne

('finə)
substantiv maskulin
svømmeorgan på fisk halefinne brystfinne

finne

('finə)
substantiv maskulin
kvise ha en finne på haka

finne

('finə)
verb transitiv
1. komme over, oppdage finne noe(n)
finne hverandre - overført treffes og bli kjærester De fant hverandre på skytebanen.
finne tonen med noen - komme godt overens med noen, like noen
2. få, oppnå, oppleve finne glede/trøst i noe finne toppformen
3. vurdere noe til å være, anse noe for å være finne en handling uakseptabel
4. komme frem til finne en løsning
finne på - tenke ut, dikte opp finne på en unnskyldning
finne opp - oppfinne
5. finne sted - hende, skje Drapet fant sted på natten.

finne

find, fin, Finnfinden, Finnetrouver, Finlandaisencontrar, finlandêsفِنْلنديّ, يَجِدُFin, najítfinde, finneβρίσκω, Φινλανδόςencontrar, finés, finlandéslöytää, suomalainenFinac, naćifinlandese, trovareフィンランド人, 見つける찾다, 핀란드 사람Fin, vindenFin, znaleźćнаходить, финляндецfinne, hittaชาวฟินแลนด์, หาbulmak, Finngười Phần Lan, tìm thấy找到, 芬兰人
verb refleksiv
finne seg i noe - godta noe
finne seg til rette - tilpasse seg, slå seg til ro finne seg til rette på et nytt bosted/en ny arbeidsplass
Kernerman English Multilingual Dictionary © 2006-2013 K Dictionaries Ltd.
Collins Multilingual Translator © HarperCollins Publishers 2009