Hopp til innhald

Wikipedia:Utvald artikkel

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Snarvegar:
WP:VA
WP:UA

Utvald artikkel: det beste frå vår eigen wiki
- og eit skandinavisk samarbeid

Utvald artikkel er ein bolk på hovudsida som vert oppdatert ein gong i veka med dei første avsnitta frå ein utvald artikkel i lag med eit bilete. Alle artiklar som har ei viss lengd og ein illustrasjon kan verta utvald artikkel i ei veke. Nominering av nye kandidatar og diskusjon kan leggjast til på Wikipedia:Utvald artikkel/Kandidatar.

Dersom du ønskjer å føreslå ein særskild artikkel for ei særskild veke, kan du leggja inn eit forslag i kandidatkalenderen. Sjå årsarkivet for artiklar og diskusjonar, der du òg finn peikarar du kan leggja inn forslag eller artikkelsnuttar på.

Nynorsk Wikipedia har òg artiklar frå dei andre skandinaviske wikipediaene på framsida. Desse artiklane vert kopierte over frå våre nabospråk, på grunnlag av kva artikkel som er vald ut der.

Utvald artikkel

[endre wikiteksten]
Utvald artikkel Kandidatar Kalender

Arkiv: Utvalde artiklar: 200420052006200720082009201020112012201320142015201620172018201920202021202220232024

Diskusjonar: 200720082009201020112012201320142015201620172018201920202021202220232024



I dag er det fredag, 26. juli 2024Oppdater sida

til da | til nb | til sv

Den noverande versjonen av denne bolken på hovudsida er om Appenninane:

Monte Velino

Appenninane er ei fjellkjede som strekkjer seg 1000 km frå nord til sør langs austkysten av Italia. Ho går langs heile halvøya og dannar ryggraden i landet. Fjella har gjeve namn til Den apenninske halvøya (Den italienske halvøya), som utgjer mesteparten av Italia.

Appenninane er ei fortsetjing av den alpine fjellkjeda, men dei individuelle sonene i Alpane kan ikkje sporast inn i Appenninane. Fjella er stort sett dekte av grøn vegetasjon og skog, men den eine sida av den høgaste toppen, Corno Grande (2 912 m), er delvis dekt av den sørlegaste isbreen i Europa. Austsida som heller ned mot Adriahavet er bratt, medan vestsida dannar ei slette der dei fleste historiske byane i Italia ligg. Den totale lengda er om lag tusen kilometer og breidda er 80 til 140 km. Les meir …

vis åleinediskusjonendredawikinowikisvwiki

Bolken neste veke er om Fontener i Roma:

Trevifontena

Fontener i Roma omfattar tusentals av både store og små fontener. Fontener har gjeve drikkevatn og pryda torg i byen i over to tusen år. Mange av dei blei oppførte under renessansen og barokken. Nokre er monumentale praktverk, medan andre er små, kjeldeaktige innretningar med stille piplande vatn. Nasoni er små drikkevassfontener i jern med naseliknande piper som det finst rundt 2 500 av plasserte utover heile byen.

I romartida, i år 98, skal byen ifølgje konsul Sextus Julius Frontinus ha hatt ni akveduktar som førte til 39 monumentale fontener og 591 offentlege kjelder. I tillegg førte dei vatn til keisarhoffet, bad og private villaer. Kvar av dei større fontenene var knytte til to ulike akveduktar, i tilfelle ein av dei måtte stoppast for å gjera arbeid på han. Les meir …

vis åleinediskusjonendredawikinowikisvwiki

Utvald bokmålsartikkel

[endre wikiteksten]
Utvald bokmålsartikkel-arkiv: 200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022
hent frå nb

Den noverande versjonen av denne bolken på framsida er:

Stortingsmelding nr 85 (1951).

Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge (Nord-Norgeplanen), var et program for årene 1952–1960 for å fremme industriutvikling i Nord-Norge.

Utbyggingsprogrammet var basert på tre virkemidler: Utbyggingsfondet for Nord-Norge skulle tilføre kapital. Det ble innført egne regler for skatt og avskrivning for regionen. Det kom ekstra bevilginger over statsbudsjettet til kraftutbygging, kommunikasjoner og bedre yrkesutdannelse.

Regjeringen anså på slutten av 1940-årene industrialisering og modernisering av Nord-Norge «ikke bare som en stor nasjonal oppgave og plikt, men som et tiltak av betydning for den vestlige verden […].» Utbyggingsprogrammet bygde på keynesiansk makroøkonomisk tenkning. Programmet skulle fremme næringer som landsdelen hadde naturlige forutsetninger for: Kraftkrevende industri, fiskeforedling og metall- og mineralutvinning. Det var viktig at investeringene skulle føre til økt eksport. Programmets overordnede mål var økt produktivitet og redusert arbeidsløshet, samt å redusere fraflyttingen fra landsdelen. ► Les mer her.

visnowikidawikisvwiki

Versjonen av denne bolken på framsida neste veke er:

Et eksempel på ei komplett Wikipedia-lista.

Liste over stortingsrepresentanter 1997–2001 omfatter alle som ble valgt til stortingsrepresentanter for perioden 1997 til 2001, og deres fast møtende vararepresentanter.

Stortingsvalget 1997 endte med at de 165 representantplassene ble fordelt med 65 til Arbeiderpartiet, 25 til Kristelig Folkeparti, 25 til Fremskrittspartiet, 23 til Høyre, 11 til Senterpartiet, 9 til Sosialistisk Venstreparti, 6 til Venstre og 1 til Tverrpolitisk Folkevalgte. Etter valget tiltrådte Kjell Magne Bondeviks første regjering 17. oktober 1997. ► Les mer her.

visnowikidawikisvwiki

Utvald dansk artikkel

[endre wikiteksten]

Utvald dansk artikkel-arkiv: 200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022

hent frå da

Den noverande versjonen av denne bolken på framsida er:

Franske protektorat Tunesien

Det franske protektorat Tunesien eksisterede fra 1881 til den tunesiske uafhængighed i 1956.

Tunesien var en provins i Det Osmanniske Rige med høj grad af selvstyre. I 1877 erklærede Rusland krig mod Det Osmanniske Rige, og Ruslands sejr varslede opsplitningen af imperiet. Berlinerkongressen i 1878 blev indkaldt for at løse det osmanniske spørgsmål. Resultatet blev, at Frankrig med Storbritanniens støtte fik Tunesien som protektorat.

Tunesien havde allerede indledt en proces med moderne reformer, men havde økonomiske vanskeligheder, som varede ved indtil etableringen af en kommission af europæiske kreditorer. Derpå overtog den franske regering Tunesiens internationale forpligtelser, og franskmændene satte gang i større udviklinger på flere områder: transport, industri, folkesundhed, og administration.

Begunstigelse af franske virksomheder og franske borgere huede ikke tuneserne, og en allerede eksisterende nationale følelse resulterede efterhånden i politisk organisering. En uafhængighedsbevægelse var aktiv før 1. verdenskrig og fortsatte med at vinde styrke med blandet fransk modstand. Dets endelige mål om selvstændighed blev nået i 1956. Læs mere

visdawikinowikisvwiki

Versjonen av denne bolken på framsida neste veke er:

Caledonia.

Caledonia var en hjuldamper, bygget i Storbritannien i 1815. Skibet blev i 1819 Danmarks første dampskib. Hun sejlede primært på ruten mellem København og Kiel.

Skibet havde to dampmaskiner med en maskinkraft på 36 normerede HK og kunne sejle med 6-8 knob. Det blev bygget af John Wood & Co. i Port Glasgow, nær Glasgow i Skotland. Steen Andersen Bille fik i 1818 privilegium på dampskibsfart mellem København og Kiel og købte Caledonia; hans bror, Michael Bille, førte skibet til Danmark, hvor det vakte stor opsigt som det første dampskib i landet. Der var dog nogen mistro mod damp som drivmiddel, og først da kong Frederik 6. og hans hustru var med skibet på en lysttur, kom blev Kiel-ruten efterhånden en succes.

I 1830 blev det på ruten afløst af den større Frederik den Sjette, og selv om det stadig sejlede nu og da frem til 1834, blev det hugget op omkring 1843. Læs mere

visdawikinowikisvwiki

Utvald svensk artikkel

[endre wikiteksten]
Utvald svensk artikkel-arkiv: 200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022
Utvald svensk artikkel er vald ut mellom dei artiklane som er utvalde på svensk wikipedia denne veka: her.

Den noverande versjonen av denne bolken på framsida er:

Djingis khan rider in i Peking 1215 efter slaget om Zhongdu.

Mongolernas invasion av Kina pågick i 74 år från 1205 till 1279 då Mongolväldet i flera steg erövrade de tre samtida kinesiska dynastierna Songdynastin, Västra Xia, Jindynastin och Dali. Invasionen resulterade i att mongolerna grundade Yuandynastin som varade från 1271 till 1368.

År 1206 utropades sig Temüdjin till mongolernas Djingis khan. I stället för att strida internt kom nu mongolerna att expandera sitt rike åt alla håll och bildade Mongolväldet, världshistoriens största sammanhängande imperium. Invasionen av Västra Xia och Jindynastin påbörjades redan innan Djingis khan gjorde mongolernas första stora invasionskampanj i Centralasien (1218–1225), och invasionen av Songdynastin avslutades först efter att Hülegü kommit hem från den tredje stora kampanjen till Bagdad och Damaskus (1255–1260). Läs mer …

vissvwikidawikinowiki


Versjonen av denne bolken på framsida neste veke er:

Östra Qinggravarna är ett kejserligt gravfält från den kinesiska Qingdynastin (1644–1911). Gravfältet ligger 115 km nordost om Peking i Kina. Östra Qinggravarna består av 15 mausoleer där minst 168 kejserliga personer är begravda, däribland kejsar Kangxi, kejsar Qianlong och änkekejsarinnan Cixi. Fem av Qingdynastins kejsare är begravda i gravfältet. Östra Qinggravarna är det största och bäst bevarade kejserliga gravkomplexet i Kina. År 1928 blev betydande delar av gravkomplexet plundrat av krigsherren Sun Dianying.

Sedan år 2000 är Ming- och Qingdynastiernas kejserliga gravar där Östra Qinggravarna ingår, listade som världsarv av Unesco. Gravfältet är en populär turistattraktion. Läs mer …

vissvwikidawikinowiki

Utvald nynorskartikkel nnwiki nowiki dawiki svwiki
Utvald bokmålsartikkel nnwiki nowiki dawiki svwiki
Utvald dansk artikkel nnwiki nowiki dawiki svwiki
Utvald svensk artikkel nnwiki nowiki dawiki svwiki
Utvald nynorskartikkel nnwiki nowiki dawiki svwiki
Utvald bokmålsartikkel nnwiki nowiki dawiki svwiki
Utvald dansk artikkel nnwiki nowiki dawiki svwiki
Utvald svensk artikkel nnwiki nowiki dawiki svwiki